42 timer etter vi kastet loss i Tananger fortøyde vi båten til Aker Brygge Marina.
Dette ble en magisk tur. Båten oppførte seg eksemplarisk, og vi fikk testet ut de fleste seilkombinasjonene.
Vi kastet loss i Tananger med moderate vindforhold. Forbi Jærens rev på vei mot Lindesnes trakk vi opp en genaker i strømpe. Sammen med storseilet fikk vi opp ca 200kvm seilareal. Desverre var vindretningen litt feil i forhold til reisen mål, og etter en mislykka genakerjibb valgte vi å putre videre med storseil og motor.
Etter noen timer med fokkeslør/lens, la vi om kursen og fulgte kysten nordover. Dette ga oss mulighet for å teste ut code0 på rull.
Rundt Lindesnes kvalte vi motoren, rullet ut fokka og seilte videre mot vest.
Etter Kristiansand fikk vi mulighet til å teste ut Code0. Et 75kvm sløreseil på rull.
Vinden tiltok, og vi plystra nordover langs kysten forbi Lillesand, Grimstad, Arendal osv. Med tiltagende vind valgte vi å redusere seilføring en mot kvelden, byttet ut Code-seilet med alminnelig fokk.
Risør, Kragerø Jomfruland. Etterhvert ble vindretningen ganske platt så fokka hang og slang uten noe trykk. Vi valgte å rulle den litt inn, sånn at vi fikk litt glede av et slags redusert forseil, det sto ihvertfall.
Videre forbi Langesundsfjorden, Rakke og Svenner var det meldt om avtagende vind mot kvelden og natta. Den meldinga var feil.
Utenfor Svenner blåste det derimot opp. Ved midnattstid dro det til med vindkast opp imot 35 knop (18 ms), eller med andre ord Sterk kuling. Vi som så for oss en rolig natt, ble heller noe overrasket.
Stadig, båten holdt seg fantastisk godt i sjøen. Desverre noterte jeg meg ikke hva slags båtfart vi opplevde.
Utenfor Sydostgrunnen, mens vinden stadig var like hissig, begynte vi å vurdere å ta ennå et rev i storseilet (redusere seilarealet). Det å gå opp i vinden i sterk kuling for å ligge i vindøye mens man tar et rev, er også en slags øvelse. Båten blir liggende som en kork i vannet og vipper hit og dit, mens vi strammer inn rev og fall før vi på nytt kan sette kurs og få stabilitet i skuta.
Utenfor Tjømøbåen strammer vi inn seilene, og legger om kursen 30-40 grader for å gå inn Oslofjorden for bidevind. Innenfor Storeferder ser det ut som om vi kommer til å møte en tankbåt. AIS og andre instrumenter forteller oss at her kan det bli trangt om plassen. Det blåser stadig stiv kuling, vi seiler nærmest kryss og kommer til å møte nyttetrafikk i relativt trangt farvann. Ifølge regelverket på sjøen vil vi ha vikeplikt.
Frykten blir til en lettelse nå vi ser at tankbåten endrer kurs utenom Færder fyr, slik at vi ikke kommer til å møte ham. PUH.
Etter Fulehuk og Hollenderbåen bærer det inn Oslofjorden for bidevind med vinden fra vest. Det blir litt roligere, og båten takler situasjonen akkurat som forventet.
På nytt sier værmeldingen at vinden skal avta på morgenkvisten.
Utenfor Gullholmen og Filtvet opplever vi det stikk motsatte. Fra klar blå himmel, uten skyer eller opptrekk til uvær, åpner værgudene luftslusene på nytt. 27 knop i kastene fra vest (12-14 ms). Liten kuling.
Vi dundrer innover mot Drøbaksundet mens vi forsøker å stjele høyde mot vest. Vi anser at det kan bli rotete vind inne i den relativt smale trakta inn til Oslo.
Før vi rekker å komme oss inn til Filtvet, må vi på nytt gi plass til nyttetrafikk. Når vi må slippe fergene fra Kiel og København forbi oss, må vi samtidig avgi høyden vi kunne tatt og ender opp på østsiden av sundet.
Samme hva, det betød ikke all verden. Drøbaksund med vestavind er slitsomt med seilbåt som skal inn fjorden.
Stadige vindkast, og vinddreininger når vi skal krysse innover er utfordrende. Hadde dette vært en regatta eller konkurranse hadde jeg elsket det. Når vi er i transport, betyr det bare mer jobb, slit og ekstra lenge tid før vi kan fortøye.
De siste 20 milene (nautisk) foregår for motor.
Endelig inne ved Aker Brygge Marina er det fire slitne seilere som kan nyte en ankerdram etter 42 timers uavbrutt seilas.
Oroshi går nå over i feriemodus sammen med familien Haaland Sirum. God ferie.
